Partene sentralt kan avsette en viss andel av den økonomiske rammen til justerings- og normeringsforhandlinger.
Forhandlingene føres innenfor en fastsatt økonomisk ramme, og kan gjelde følgende forhold:
1. unormerte stillinger (stillinger hvor lønnsplasseringene ikke er sentralt fastsatt) som ikke er lønnsmessig knyttet til normerte stillinger.
2. endring i en stillings/stillingsgruppes arbeids- og ansvarsområde.
3. behov for å rekruttere, eventuelt beholde kvalifisert arbeidskraft.